Æi skulle da aldri lære mæi å strikke!

Det sa æi næmlig, førr ikkje mange åran sia. Men så, høsten 2012, skjedde det nokka æi ikkje kan forklare. Æi fikk lyst å lære mæi å strikke, sånn at æi også kan lage votta, sokka, luer og Gud veit, med og uten det berømmelige Mariusmønsteret. Så, ætter litt mas fra mi sia, så kom Ingrid ( ka skulle æi gjort uten den dama???) og lærte mæi, med små steg og mye tålmodigheit, å legge opp masker og strikke rett, med tråden på fingern! Så da strikka æi et to-farga flak ( teppe til dokka til jentungen??) med mye knuter og noen høll, og med varieranes maskeantall, men så stolt æi ble da! Æi kan jo strikke! Dermed var æi da klar for leksjon 2, strikke vrangt og følle enkel oppskrift. Storepy ramla innom endag og forbarma sæi over mine knotate forsøk på vrangstrikk på det som va planlagt å bli et skjerf til minstejenta. Ho viste mæi i korte trekk vrangstrikk, sånn at æi ikkje skulle herpe alt. Der kom mamma inn fra sidelinja og hjalp mæi med den vrang-delen. Kanskje ho såg at det faktisk va håp for mæi også når det gjaldt strikking? Og kanskje ho såg at æi e potensiell til å strikke mine egne plagg heretter? Ikkje umulig..... Ihvertfall, no kunne æi da strikke vrangt skikkelig også, og så stakk min kjære Ingrid (igjen...) to nøster, pinna og oppskrift i nævvan på mæi ( sikkert førr å få fred ei stund...) så æi kunne starte å strikke mi eiga lua! Så no e æi godt i gang på ei svart hua til mæi sjøl. :-)  Skjerfet til lille ræka ligg halvferdig i kurven, for Gode Gud så kjedelig det e å strikke skjerf!! Men, sta som æi e, så skal æi gjøre det ferdig.....snart......